SDR og HDR – her er den store forskjellen
SDR og HDR er de to store standardene innenfor TV-bilder. Her kan du bli klokere på hva forskjellen er – og hva ditt valg betyr for opplevelsen hjemme i stuen
Det er mange ting å ta stilling til når man skal kjøpe en ny TV – og man kan fort bli forvirret av de mange begrepene man møter. De to viktigste forkortelsene du bør kjenne til, er SDR og HDR – disse to standardene har nemlig stor betydning for bildekvaliteten på din nye TV.
SDR betyr Standard Dynamic Range, og er en betegnelse for den standarden som hittil har vært fremtredende på gamle TV-er og flatskjermer. De siste årene har HDR – High Dynamic Range – vunnet mer frem, og strømmetjenester og datamaskin- og videospillprodusenter er blant de som benytter seg av teknologien, som sikrer bedre dybde og fargemetning. HDR er fremragende til å bevare detaljer i veldig mørke eller veldig lyse deler av skjermen, og tar oss svimlende tett på den opplevelsen vi ville hatt hvis vi så tingene i virkeligheten. På en tradisjonell SDR-skjerm blir farger som ligger tett på hverandre ofte gjengitt som den samme nyansen. For selv om SDR kan gjengi knappe 17 millioner forskjellige farger, blekner det ved siden av de 1,7 milliarder fargene man kan oppleve med HDR. Hvis ditt nye HDR-TV samtidig har 4K eller 8K heftet på navnet, vil opplevelsen bli enda større. De to standardene refererer til skjermoppløsningen – altså mengden av piksler en skjerm kan vise.
Det betyr naturligvis ikke at SDR er helt håpløst – mye innhold produseres fortsatt kun i SDR, og på flow-TV er HDR-teknologien fortsatt ikke fremtredende. SDR kan da også sikre deg en god opplevelse foran skjermen, og en kalibrering av TV-en din kan faktisk løfte opplevelsen ytterligere